Setter en pizzadeig i biga-varianten, som vil si vann i to omganger: Først en svært tørr deig, så, mange timer senere, blander jeg i resten av det våte, Skal visst gjøre noe med smak og lukt, må finne ut.

Fyllet er stekt kjøttdeig, n’duja (smørbar pølse med chili og salt), rømme og raspet hvitost. Ingen ekstra salt og pepper – det ligger nok i n’dujaen.

Biga-deig:
100g mel
1g salt
0,5g gjær
39g vann og 6g olje
– Blandes til en hard klump og står 2t på kjøkkenbenken, og en natt i kjøleskapet
– Blandes med skje (fingrene blir bare klissete) i resten av vannet (17g)
– Står noen timer på kjøkkenbenken til den er hevet over enhver tvil

Pizzaoppskrift:
Deig: Biga
Fyll: Rømme blandet med revet hvitost, stekt kjøttdeig og n’duja

Resultat: Utblandingen med vann dagen derpå krever sin tålmodighet, siden det er mye kliss. Proffredskap som spiseskje i stedet for fingre hjelper på. Dessuten: Bunnen smaker mer enn bare mel (smaker mer kompakt?), konsistensen er mer enn bare våt mel. Det er mer jobb, men verd det.